Midt mellom Langesund og Risør finner du Kragerø. Forførisk skjærgård i sommersol. En av de peneste og mest sjarmerende kystperleperlene i landet. Her finner du alt du trenger for å kunne tilbringe late sommerdager i solen - koselige nisjebutikker, spisesteder for enhver smak, iskrem, krabbesnører og båt ut til øyene i skjærgården.

…og glem ikke Jomfruland!

Byen ble kjøpstad i 1666 og er en typisk kystby med fin, gammel bebyggelse langs trange gater. Kragerøområdet, med sin skjærgård med hundrevis av vakre og eiendommelige øyer, sitt varme og stabile sommerklima, rike fugleliv og gode fiske, har siden 1920 årene vært et av landets mest søkte ferieområder.

Malere som Thaulow, Peters, Munch og byens egen sønn Th. Kittelsen har funnet motiv og inspirasjon i byen og skjærgården. Berg Kragerø Museum har rike kulturhistoriske samlinger og i gangavstand fra sentrum ligger Gunnarsholmen Kystfort og Badeplass. Byrundtur, shopping (bl.a. antikvitetsforretninger), galleribesøk og båttur til rullesteinsøya Jomfruland er flotte aktiviteter på en dagstur.

Kuriosa

Kragerø er et tettsted og administrasjonssenter i Kragerø kommune i Telemark. Stedet har drøyt 5369 innbyggere (2019), og ligger ytterst på ei halvøy mellom Kilsfjorden og Hellefjorden.

Allerede på 1500-tallet var Kragerø en viktig havn for utskiping av trelast, og på slutten av 1800-tallet hadde stedet blitt en av landets viktigste sjøfartsbyer. I sentrum er mye av den gamle bygningsmassen bevart. Blant annet kan nevnes Bjørnsborg fra omkring 1800, Wiborggården fra 1700-tallet og Tollboden fra 1785.

I Kittelsenhuset er det innredet et museum over Theodor Severin Kittelsen, som ble født der. Han var ikke den eneste kunstneren med tilknytning til Kragerø: Også Edvard Munch, Erik Werenskiold, Christian Krohg og flere andre kjente kunstnere har bodd der.

Bynavnet

By- og kommunenavnet Kragerø har ikke fått noen sikker forklaring, men det finnes flere teorier. I 1634 ble det skrevet Kragerøen, en form som ser ut til å være fordanska. I flere bygdemål i Telemark og Aust-Agder finnes fortsatt uttaleformer som kråkerøy, kråkerei og kråkere. Byen var i seilskutetiden en av Norges største sjøfartsbyer. Den eldste bebyggelsen lå på begge sider av Bysundet mellom fastlandet og en øy som nå bare heter Øya, men tidligere må ha blitt kalt Kragerø og har gitt navn til byen. Dette navnet er mest sannsynlig en dansk skrivemåte for Kråkerøy, etter fuglearten kråke.

Reiseliv og turisme

Kragerø har 495 øyer, holmer og skjær og 4 000 fritidsboliger. Det er også 190 ferskvann innenfor kommunens grenser. Kragerø er Vestfold og Telemarks sørligste kommune, og om sommeren mangedobler innbyggertallet seg på grunn av turisttilstrømningen.

Blant de viktigste turistmålene er Jomfruland og Kragerø by, mens Bærøy like nordøst for sentrum har hatt betydelig utbygging og er et mye brukt sted for leirskoler og sommerleirer for organisasjoner.

Kulturliv

Maleren og tegneren Theodor Kittelsen ble født i Kragerø i 1857 og vokste opp der. I Kittelsenhuset er det en fast utstilling om hans liv og kunstneriske virke, eksemplifisert med skiftende utstillinger av originale Kittelsen-arbeider.

Kittelsenhuset er en del av Berg-Kragerø museum, et kulturhistorisk museum med vekt på lokal byhistorie, kystkultur og landstedsliv med utgangspunkt i lystgården Berg fra tidlig 1800-tall. Som et ledd i den såkalte Museumsreformen er Berg-Kragerø Museum fra 2007 innlemmet i Telemark Museum.

Attraksjoner, severdigheter, og museum

Edvard Munch i Kragerø

Edvard Munch i Kragerø henspiller på årene 1909 til 1915 da kunstmaleren og grafikeren Edvard Munch oppholdt seg mye i Kragerø, og dette var en produktiv og god periode for ham, hvor han blant annet laget mange av arbeidene som inngikk i utsmykkingen av Universitetets aula.

Han ønsket å få kjøpt huset i Kragerø, men området var blant det som var aktuelt for byens sykeshus, slik at kommunen ikke lot ham kjøpe det. Munchs opphold i Kragerø var samtidig med at han også var mye i Hvitsten og Jeløya, men opphørte etter at han kjøpte Ekely utenfor Kristiania i 1916, og flyttet da etter hvert all sin virksomhet dit.

Bakgrunn

Da Munch kom tilbake til Norge i 1909, kom han fra det åtte måneders oppholdet på professor Daniel Jacobsons privatklinikk i København. Han reiste sammen med vennen og fetteren Ludvig Ravensberg, og de ankom Kristiansand med båten fra Danmark, og reiste med postbåten nordover langs Sørlandskysten og lette etter passende bosted, inntil de 5. mai 1909 kom til Kragerø med postbåten sørfra og tok inn på Victoria Hotell.

Men allerede samme kveld bestemte han seg for å leie Peter Bredsdorffs hus i Skrubben, rett vest for sentrum som de fant på kveldsturen første kvelden.

«Enkefru Bredsdorffs hus til leie, tolv værelser for fem hundre kroner». Det var en stor villa mellom byen og de omkringliggende åser og viker. Huset hadde linoleum på gulvene og var sparsomt og upersonlig møblert, noe som passet Munch godt.

For ham skulle dette være et arbeidsverksted, og han hadde en kar forestilling om at koslig hjemmehygge ville han uansett ikke kunne oppnå. Munch oppholdte seg deretter i Kragerø i lange perioder i tiden fra 1909 og fram til 1915 og dette var en produktiv periode for ham, hvor han gjenfant humøret, overskuddet og arbeidslysten.

Tiden i Kragerø
I Kragerø fikk han hjelp av venner som holdt ham unna alkohol og festing. Vennene Christian Gierløff, Jappe Nilsen og Ludvig Ravensberg bodde hos ham på omgang for å sikre at han ikke er alene med de farene det ville kunne innebære.

Etter hvert ble kretsen utvidet med Jens Thiis og Thorvald Stang, og alle måtte portretters av Munch mens de var der. Disse helfigurs portrettene blir regnet som noe av det teknisk beste av hva Munch har malt, særlig kjent er portrettet av Jappe Nilsen.

De lokale kreftene Inga Staerk og Stina Krafft ble ansatt som husholdersker. Sønnen til Stina Krafft skulle bli en av modellene til den lille gutten i bildet «Historien». Det var også i Kragerø han skapte de sentrale motivene i Aula-oppdraget. Den lokale, gamle sjømannen og verftsarbeideren Børre Nilsen var modell til motivene «Solen» og «Historien». Munch har sagt at møtet med Nilsen ga ham motivet til «Historien», motivet til «Solen» fant han på en knaus i Skrubben.

Også naboen og etter hvert hans venn Kristoffer Hansen (senere Stoa) var modell for ham i bildet «Arbeidere i sne». Hansen var en kraftig kar med store arbeidsnever, og hadde arbeidet som rallar og var en pioner i arbeiderbevegelsen i Norge.


Munch i dag

Byen og området rundt har idag en rekke aktiviteter og minner knyttet til Munchs opphold her, blant annet en eget «Munchløype» til steder som var viktige for ham. Løypa er åpen hele året og det er satt opp kopier av kjente Munchmotiver i området rundt Skrubben og andre sentrale steder i Kragerø.

Det arrangeres også andre vandringer i Munchs forspor. På et utsiktspunkt på Skrubben ble det i 1998 reist en skulptur av den lokale kunstneren Per Elsdorf til minne om Munchs tid i Kragerø. Skulpturen er plassert på en knaus ikke langt fra huset hvor han hentet motivet til kunstverket «Solen» som henger i Universitetets aula. Knausen er med på bildet, helt til høyre. Landskapet for øvrig er endret.

Kragerøs fantastiske geologiske historie

Tekst: Geo Norvegica

Kragerø har en fantastisk skjærgård med mange øyer, holmer og skjær. Bergartene som utgjør disse øyene ble dannet for over en milliard år siden. Siden er de blitt bearbeidet av mange istider for å få det skjærgårdslandskapet vi ser i dag.

Den store innlandsisen som dekket hele Skandinavia under siste istid, sørget for å slipe og polere de mange svabergene i skjærgården. Flere steder på svabergene, blant annet på Stangnes helt sør i Kragerø, kan man se skuringsstriper etter at breen har beveget seg over og "raspet opp" fjellet med steiner som har vært frosset fast i bunnen.

Se hva som skjer i Kragerø i sommer:

Nyttig info

Slik reiser du til Kragerø med kollektivtrafikk:

Se hvordan du kjører til Kragerø:

Fergerutene til øyene ->

Turistkontor

web

Rådhusgata 5
3770 Kragerø
(+47) 35 98 23 88

Tørre fakta

• Kragerø kommune er 307 km2 stor, og har ca.11.000 innbyggere.

• Det er  495 øyer og holmer i skjærgården.

• Skjærgård med isskurte svaberg

• Rik gruvehistorie

• Jomfruland nasjonalpark

Taxibåt

• Kragerø Taxibåt AS - Ole Gundersen på tlf: 90 80 44 44

• Per Haudt Skyssbåten på tlf: 99 27  05 06

• Geir Aasvik på tlf: 92 62 12 00

• Bjørns taxibåt & hytteservice på tlf: 40 60 40 00

• Taxibåten Langøy: 93 00 00 00

Taxi

Kragerø taxi: 35981240

Sannidal taxi: tlf: 35981240

Stabbestad taxi: tlf: 48448888

Parkeringsoversikt - Sentrum

Her er en oversikt over parkeringsplasser i Kragerø sentrum, både kommunale og private. P-oversikt (PDF, 109 kB) Om sommeren endres maks parkeringstid på noen av områdene fra 10 timer til 4 timer. P-oversikt - Sommeren (PDF, 109 kB).

Parkeringsavgiften på kommunale plasser er til enhver tid gjeldende satser, vedtatt i kommunestyret. Parkeringsavgifter.

Parkeringsavgift på private plasser i 2019:

Stilnestangen: Langtidsparkering og Bobilparkering.
Pris: 40 kr/t. Over 5 timer 207 kr/døgn.

Byfjellet: Langtidsparkering
Pris: 23 kr/t   Tidsrom: 06:00-18:00
Pris:   6 kr/t  Tidsrom: 18:00-06:00 

Theilertomta: Langtidsparkering
Pris: 20 kr/t   Tidsrom: 06:00-18:00
Pris: 10 kr/t  Tidsrom: 18:00-06:00 

Les mer nyttig info:

• Berg Kragerø Museum

• Jomfruland

• Shopping i Kragerø

• Gunnarsholmen Kystfort

• Kragerø Turistkontor

• Kragerø Fjordbåtselskap

• Kragerø Startsiden

• Overnatting

• Spisesteder / Uteliv

• Ferskvarer og snadder

Kilder

• Kragerø i Store norske leksikon

• Geo Norvegica

• Wikipedia

• Kragerø - kommune i Telemark i Store norske leksikon

• Statistisk sentralbyrå: Befolkning og areal i tettsteder, 1. januar 2019.

• Faktaark fra Kartverket finnes.

• Stemshaug, Ola og Jørn Sandnes: Norsk stadnamnleksikon. Utg. Samlaget. 1997. Digital versjon på Nettbiblioteket..

• Munch i Kragerø, Kragerø Kulturkontor 2013

  1. I Munchs forspor, visit Kragerø

  2. Flaatten, Hans-Martin Frydenberg: Soloppgang i Kragerø : historien om Edvard Munchs liv på Skrubben 1909-1915, Sem & Stenersen, Oslo 2013 ISBN 978-82-70-46103-5

  3. Bjørnstad, Ketil: Historien om Edvard Munch, 5. utgave, 2. opplag, Gyldendal Oslo 2014, ISBN 978-82-05-42054-0

  4. Lokalhistoriewiki