Bildet ovenfor: Nydelig kulturlandskap utenfor Åsgårdstrand by. Foto: Eirik Dahl / Visit Oslofjorden

Alle 4 bilder ovenfor er fotografert av Borghild Them.

I startfasen

Sammen med venner i Tunsbergledens venner er Reidar Kjær levende opptatt av å gi folk anledning til å gå i sporene til pilegrimene:

– Tunsbergledens venner samler folk med interesse for Tunsbergleden slik at flest mulig kan bli kjent med pilegrimsveien, delta og bruke den. Spesielt viktig er det nå i etablering- og startfasen av pilgrimsleden, mener Reidar Kjær.

Bildet ovenfor: Typisk landskap langs Tunsbergleden. Her fra utenfor Åsgårdstrand. Fotograf: Eirik Dahl/Visit Oslofjorden

Helårsrute

Tunsbergleden kan brukes hele året og er virkelig å anbefale for de litt eventyrlystne. Og siden den er en helt ny rute, vil du være med å “gå opp historien” når du går ruten.

Ønsker du å teste pilegrimsvandring og snuse litt på Tunsbergleden, har Reidar Kjær flere favoritter der det skal være lett å finne fram, mye å se og lite gåing på asfalt. Her er noen av de:

Se noen utvalgte traseer og attraksjoner

På traseen som er merket ferdig mellom Larvik og Drammen, så finner du blant annet kulturminnene Kaupang, Istrehågan, Gokstadhaugen, Vikingodden i Tønsberg, Borrehaugene, Midgard vikingsenter og Gildehallen på Borre. Store deler av Tunsbergleden følger veiløp som har vært i bruk fra middelalderen, blant annet gjennom byene Sandefjord og Tønsberg. Det er mye å oppleve og vi har plukket ut nærmest tilfeldig noen attraksjoner du bør få med deg enten du går deler eller hele Tunsbergleden.

Tønsberg - Borre - Løvøya

Ca 25 km

Her er det mulig å starte ved Tønsberg stasjon.

Overnatt f.eks. på Løvøya Camping.

Pilegrimsled med noen av noen av Norges viktigste nasjonalskatter

Tønsberg til Løvøya er en av de mest ikoniske vandringsleder du kan gå i Norge. Det er så mye rik historie i området at dette kunne vært en egen pilegrimsled i seg selv. Naturperlene og kulturminnene ligger som perler på en snor langs denne vakre traseen.

Norges eldste by

Tønsberg er Norges eldste by, grunnlagt i vikingtiden. Det største vitne fra denne tiden er det verdensberømte Osebergskipet som ble funnet like nord for Tønsberg sentrum. I middelalderen var Tønsberg et maktsentrum. Tunsberghus, kirker og klostre og grevskapet har preget byen. Helt til 1671 var den Vestfolds eneste by. Ved siden av å være en handels- og sjøfartsby siden vikingtiden er Tønsberg kjent som hansabyen og hvalfangstbyen.

Åsgårdstrand

Åsgårdstrand er et idyllisk lite kystsamfunn på Oslofjordens vestside. Slike kystsamfunn som Åsgårdstrand oppsto fordi seilskipsfarten hadde behov for lett tilgjengelige havner utenfor byenes trangere farvann.

Åsgårdstrand har lange tradisjoner som et populært ferie- og badested. Siden 1920-årene har sommergjester vært med på å prege byen. Både dronning Juliana av Nederland, den italienske tenoren Formici, samt prominente gjester fra hovedstaden og andre velbemidlede valfartet til et av de fire hotellene i den idylliske sommerbyen hver sommer. 

Bildet ovenfor.  Ut av Åsgårdstrand går Tunsbergleden gjennom Fjugstad naturreservat, med Skandinavias største askeskog. Fotograf: Eirik Dahl / Visit Oslofjorden

Munchs hus

Det er ingen tvil om at Edward Munch likte seg godt i Åsgårdstrand, og ble inspirert som kunstner. I 1889 tilbrakte han sin første av mange somre i Åsgårdstrand, og kjøpte noen år senere et enkelt fiskerhus fra 1700-tallet.

I dette huset innredet han stuen til å fungere som soverom, arbeidsrom og spiserom. I dag eies huset av Horten kommune, og det fungerer som et museum der alt er beholdt slik det var da Edward Munch bodde der.   I 1898 kjøpte noen år senere et enkelt fiskerhus fra 1700-tallet. I dette huset innredet han stuen til å fungere som soverom, arbeidsrom og spiserom. I dag eies huset av Horten kommune, og det fungerer som et museum der alt er beholdt slik det var da Edward Munch bodde der. Museet holder åpent hver dag i sommermånedene juni, juli og august, bortsett fra mandager.

Borre

Borre regnes som et maktsentrum i vikingtiden. Her finnes gravrøyser, vikingmuseum og Gildehallen. Borrehaugene er enestående. Ingen andre steder er det flere storhauger fra tiden før og under vikingtid enn her. Opprinnelig lå det minst ni store gravhauger i området, samt tre gravrøyser og drøyt 25 mindre hauger. Dette vakre og frodige området ved Oslofjorden med godt jordsmonn og at beliggenheten er sjønær med kort seilingstur til det åpne hav, gir oss en pekepinn på hvorfor Borre ble valgt som et maktsentrum i vikingtiden.

Løvøya

Litt nord for Horten ligger historiske Løvøya. Halvøya er den vestlige av de tre øyene som opprinnelig het Vestre, Midtre og Østre Løvøy. Med sine 0,7 km² er Løvøya en relativt liten øy. Berggrunnen på øya består av lava fra vulkaner som var aktive i permtiden for ca 250 millioner år siden. Tidligere kunne man dra båter over sundet mellom Løvøya og Drasundodden, derav navnet Drasundet. Dette ble praktisert helt frem til 1950-tallet. I dag er sundet fylt opp og en bilvei går over Drasundet.

Løvøya har en fin småbåthavn for tilreisende i bukta Løvøypollen på østsiden av Falkenstenbukta. Stedet kan by på diverse fasiliteter, der i blant strøm, toalett, vaskemaskin, søppelsamling og campingplass. Øst på øya ligger en 200 meter lang strand. Det er fint å dykke i friområdet Løvøysund. Ta gjerne med deg fiskestangen. Området rundt sundet, og på broen mellom Løvøya og Mellomøya, er å regne for de mest populære fiskeplassene i hele regionen. Det går en fin tre kilometer lang merket tursti på øya, og det er flere severdigheter som er verdt å få med seg. Det var bosetting her i vikingtiden.

Løvøykapellet

Løvøya er kanskje mest kjent for sitt steinkapell som pryder landskapet Det ble bygget på 1200-tallet av stein fra området. Kapellet er det minste av Horten kommunes tre middelalderkirker, og blir regnet for å være det mest særegne ev dem. Kirken lå i ruiner i mange år etter reformasjonen i 1536, og ble fredet i 1882. Et langt restaureringsarbeid ble startet i 1928, og i 1950 kunne kapellet gjenåpnes til kirkelig bruk.

St. Olavs brønn på Løvøya

I følge legendene var Olav den Hellige i kontakt med høyere makter. Det ble påvist vannkilder rundt om i landet som ble forbundet med Olav den Hellige. Det ble sagt at vannet i brønnen kunne helberede sykdom.

I tilknytning til kapellet på Løvøya finner vi den hellige brønnen St. Olavs brønn. Brønnen var ett av de viktigste valfartssteder på Østlandet i katolsk tid.

Troen på det helbredende vannet holdt seg lenge, og det fortelles at en matros så sent som i 1820 gikk fra Stavern til Løvøya og tilbake med to flasker kildevann til en syk marinekaptein. I dag er brønnen murt opp og restaurert.

Røverhulen

Dersom du er flink til å klatre kan du lete etter huler på nordsiden av øya, i Veggfjell ved Jesusbukta. Det knytter seg mange sagn og historier til Røverhulen. Et sagn forteller om røvere som bortførte en tjenestejente i nabolaget til denne hulen. En dag da hun ble sendt ut for å kjøpe mat ble hun truet på livet dersom hun skulle finne på å røpe dem.

Jenta var redd for å avsløre røverene, men var lur nok til å skjære et hull i en pose gryn som hun bar med seg tilbake, slik at hun ble funnet.  Røverstien går 200 meter bortover i den loddrette fjellveggen. Det finnes også en annen hule som bærer røvernavnet. Denne hulen er vanskeligere å komme til, men er til gjengjeld en lang mystisk grotte.

Botne kirke til Sande

Ca 20 km

Ta tog til Holmestrand og buss derfra til Hvitstein. Fra Hvitstein er det 1.5 km å gå til Botne Kirke. Her er det fint å overnatte på DNT-hytta Brannåsen i Botnemarka

Botne kirke

Botne kirke er en steinkirke fra 1200-tallet (kanskje allerede bygget i 1150) som ligger utenfor Holmestrand by. Kirken er viet St. Nikolaus. Botne kirke ble påbygd i 1865, og restaurert i 1947. Altertavlen i kirken består av fire bilder fra påskeevangeliet. Den er fra 1664, og stilen er renessanse/barokk.

Opprinnelig var Botne kirke en enkel kirke med tretak innsmurt med tjære. Den hadde ikke tårn over kirkebygningen, heller ikke våpenhus eller sakristi. Kirken ble utstyrt med helgenstatuer og ornamenter i middelalderen. Kirken har to sjeldne treskulpturer fra høymiddelalderen: St. Hallvard og en kvinnelig figur med krone, det er mulig dette er St. Sunniva. St. Hallvardskulpturen er den eldste i Norge (1250-1300) og den eneste kjente som framstiller denne helgenen som ung mann.

Nordveggen har kalkmalerier i rødtoner fra 1400-tallet og i blåtoner fra 1600-tallet. Prekestol og altertavle er fra midten av 1600-tallet. Altertavla er delt i fire bildefelter. Den har søyler og gavlformet toppstykke. Ornamentikk ut i flaten på sidene. Kirken ble lagt inn under grevskapet Griffenfeldt i 1673, overført til Jarlsberg grevskap i 1683 og tilbudt allmuen i 1764. I 1767 kjøpte en lokal kjøpmann kirken. Herredsstyret i Botne vedtok å kjøpe kirken i 1859. Ved ombyggingen i 1865 fikk kirken nytt våpenhus med tårn, i tillegg til at interiøret ble endret.

Larvik - Kaupang - Tjølling kirke
Ca 8 km

Pilegrimsleden Tunsbergleden er merket fra fergeleiet Larvik-Hirtshals på Revet i Larvik. Hvis du ikke kommer fra Danmark kan du ta buss eller tog til Larvik sentrum og følge Dronningens gate over i Tjøllingveien fv 303 frem til merkingen av pilegrimsleden over broen til utløpet av Numedalslågen.

Kaupang

Kaupang er et norsk plassnavn som fra begynnelsen betydde handelsplass. (Sammenlign med det svenske ordet köping og det finske ordet kaupunki som betyr by).

Det finnes flere gamle plasser i Norge som har blitt kalt Kaupang, men vanligvis mener man Kaupangen i Skiringssal i Vestfold fylke som er den eldste daterte bydannelsen i Norge. Omfattende arkeologiske undersøkelser har kunnet fastslå at dette er plassen for den tidlige handelsbyen, som var veldig viktig i vikingtiden og kan sammenlignes med Birka i Uppland og Hedeby i Schleswig-Holstein.

Vi kan takke en handelsmann fra vikingtiden for at vi kjenner til Kaupang. Ottar fra Hålogaland var rundt år 890 på Englandsferd. Der møtte han Wessex-kongen Alfred og fortalte om sin lange reise. Kongen syntes beretningen var så spennende at han lot skrive den ned. Ottar forteller om et handelssted som han kaller Sciringesheal. I den samme beretningen møter vi for første gang en beskrivelse av landet vårt og navnet Nordweg. Men hvor lå Skiringssal/Kaupang? Det svaret fikk vi ikke før Charlotte Blindheims arkeologiske undersøkelser i det store svartjordbeltet i skråningen ned mot den tørrlagte delen av Kaupangkilen i årene 1956-67. Men fortsatt trodde man at det dreide seg om en sesongmessig handelsplass snarere enn en by.

Illustrasjonen ovenfor: Vikingtidsbyen Kaupang lå nær utløpet av Oslofjorden. Byen lå ved den gården som i dag heter Kaupang, seks km nordøst for Larvik sentrum i Vestfold fylke. Tegning: Flemming Bau (gjengitt med tilatelse). Se mer av Flemming Baus illustrasjoner her: http://www.bau.nu/

I årene 2000-03 ble det gjennomført nye, omfattende utgravninger under ledelse av Dagfinn Skre. Det ble funnet rester etter hus, veier, brygger og produksjon av diverse slag. I alt fant man over 10 000 gjenstander; fra glassperler til mynter, støpeformer, bronsebeslag og draktspenner, keramikk og kammer. Etterarbeidet pågår fortsatt og vil gi oss ytterligere kunnskap om vår vikingfortid og tidlig skandinavisk bykultur. Funnene forteller om et fast, levende samfunn med kontakt med hele Nord-Europa. Byen ble anlagt i løpet av det første tiåret på 800- tallet og strakte seg i et 500 meter langt belte langs Kaupangkilens vestside. Kaupang kan ha hatt cirka 500 innbyggere og ble forlatt en gang på 900-tallet.

Tjølling kirke

Tjølling kirke ble reist en gang tidlig på 1100-tallet. Majestetisk, allerede da den ble oppført som en romansk basilika. Et dominerende tårn raget opp over midtpartiet. Midtskipet har vært omtrent dobbelt så høyt som sideskipene. Inne i kirken sto høye pilarrekker mellom hovedskip og sideskip. Kirken er flere ganger blitt sterkt ombygd. Første gang var etter en brann i 1360-årene. Et kraftig jordskjelv i 1755 gjorde igjen stor skade på kirkebygget. Kirken ble gjenreist i 1760-årene, og en ny og omfattende restaurering 1860-61 ga kirken sitt nåværende utseende.

Bildet ovenfor: Monumentet som står foran Tjølling kirke er til minne om to av 'fedrene på Eidsvoll', Iver Hesselberg og Ole Amundrød. Samtlige av Eidsvoll-mennene som representerte Vestfold har fått monumenter. Litt bortenfor nevnte monument kan du i bildet så vidt skimte “Skulptur for de falne fra Tjølling”. Skulpturen er en bauta i Larvikitt med en kvinne med hevede armer. Navnene på de falne er innriset i bautaen. Foto: Eirik Dahl / Visit Oslofjorden

Tjølling kirke har et inventar som tydelig illustrerer ulike epoker i europeisk stilhistorie. Renessansens ro, barokkens overdådighet og rokokkoens spinkle linjer gjenfinnes i kirkens inventar. Langs ytterveggene ser man steinarbeider fra kirkens aller eldste tid, i form av en rekke figurer og masker rundt dørportaler og vinduer. På kirkens østvegg er innmurt et vakkert keltisk kors. På sakristiets yttervegg et solur fra 1691.

Sommerkonsert i Tjølling kirke. 10. juli ->>>

Sandefjord - Santra (nord for Tjølling

Ca 10 km.  

Flott tur med utgangspunkt i Sandefjord der du får med deg Istrehågan, Norges Stonehenge. 

Spektakulær steinsetting

Steinsettingene på Istrehågan er blant de mest spektakulære kulturminnene du kan finne i Vestfold. Istrehågan er en gravplass fra jernalderen (500 f.Kr.–1000 e.Kr.). Steinsettingene stammer fra tiden mellom 400–600 e. Kr. Kulturminnet er automatisk fredet etter kulturminneloven. Istrehågan ligger akkurat på grensen mellom Larvik og Sandefjord, ved Jåberg i Tjølling.

Bildet ovenfor: “I morgen heter vårt i dag - i går, og all vår fremtid heter fortid siden, men det forklarer at hvert nu vi når er selve evigheten midt i tiden.” - Herman Wildenvey Feltet inneholder fem steinsetninger, hvorav tre er sirkulære, og to skipssetninger. Foto: Eirik Dahl / Visit Oslofjorden

Kulturminnet består av tre steinsettinger, og to store skipssetninger, den største er 25 meter lang og består av 18 reiste steiner. I gravene er det, bortsett fra rester etter mennesker, funnet rester av bjørneklør, keramikk, en nål og andre gravgaver. Istrehågan går for å være et av Norges flotteste kulturminner av sitt slag.

Stedets opprinnelse har opphav fra mange århundre før vikingtiden, men var nok et betydningsfullt sted for de lokale vikingene. På Haugen gård på Jåberg, like ved Istrehågan, men i Sandefjord kommune, finnes et helleristningsfelt fra år 1500-500 f.Kr. Tegnene der er tolket som jordbrukssymboler.

Bildene ovenfor: Sommerbyen Tønsberg. Foto: Eirik Dahl / Visit Oslofjorden

Tønsberg sentrum med Slottsfjellet til Nøtterøy kirke

Ca 6 km

Gå Tunsbergleden fra Tønsberg til Nøtterøy kirke

Her kan du ta tog til Tønsberg og eventuelt buss tilbake igjen fra Nøtterøy kirke. Start turen med å gå fra Tønsberg tostasjon og bort til Slottsfjellsmuseet og opp til Slottsfjellstårnet ved å gå opp til fjellet via seterkafeen. Her ved seteterkafen bør du gjøre et stopp for å sanse inn det gamle miljøet her. Litt tidlig på turen å ta lunsjen på seterkafeen, men det går jo an å kjøpe med seg deilig fersk bakst, eller ta et besøk her etter at turen på Tunsbergleden til Nøtterøy kirke er utført.

Tips - besøk fjellstua midt i byen: Like obligatorisk som brygga og Slottsfjellet er et besøk på Seterkaféen, som ligger i oppstigningen til Slottsfjellet. Et herlig vertskap skaper god stemning i et pittoresk miljø med typiske norske seterbygninger. Her servers rømmegrøt, spekemat, kanelsnurrer, lapskaus, iskrem og mye annet godt. Tønsberg vandrehjem er fotograf av de 4 bildene ovenfor, og de neste to bildene nedenfor.

Bildet ovenfor: sommerbyen Tønsberg er norsk sommer på sitt beste, og sommeren er ikke i skikkelig gang før vi har spist oss mette på bondekosten servert hos Seterkaféen. Tenk at du kan få rømmergrøt og spekmat på en sæter midt i byen. Som alle andre av Tønsbergs attraksjoner, så er også Seterkaféen i gåavstand uansett hvor du måtte befinne deg i Tønsberg by! Det er godt det blir mange kilometer med bot og bedring på Tunsbergleden.

Bildet ovenfor: På Tallak, platået mellom selve Slottsfjellstårnet og Slottsfjellsmuseet, ligger museets friluftsavdeling. Vestfoldtunet ble anlagt på 1940-50 tallet som en typisk vestfoldgård og inneholder 14 tilflyttede hus fra ulike deler av fylket. Fotograf: Eirik Dahl / Visit Oslofjorden

Kanskje har du ankommet Tønsberg til fots dagen før? Om så er tilfelle, så anbefaler vi overnatting på Tønsberg Vandrehjem - kåret av sine gjester fra inn- og utland til verdens mest vennlige vandrehjem. Det føler du og skjønner godt under ditt opphold på vandrehjemmet. Det er virkelig en sann glede å kunne oppleve en slik god gjestfrihet. Vandrehjemmet i Tønsberg er et naturlig hvilested for pilgrimsvandrerne på Tunsbergleden. Tønsberg vandrehjem ligger rett nedenfor Seterkaféen. Booking - >

Slottsfjellet er et lite fjell i Tønsberg by i Vestfold med en høyde på 63 moh. Der finner man ruinene av en kirke og Tunsberghus festning fra middelalderen, samt Slottsfjellstårnet, byens landemerke.

På 1300- tallet var Tønsberg det mest sentrale sted i landet. Mange historiske begivenheter fant sted på Slottsfjellet, som regnes for å være Nordens største ruinpark. Det ble slutt på byens storhetstid da det ble union mellom Danmark og Norge, og København ble maktens sentrum.

Datteren til kong Håkon Håkonssons, prinsesse Kristina, reiste til Spania i 1257 og giftet seg der. En statue av henne er reist langs en av gangstiene opp mot fjellet. Foto: Eirik Dahl / Visit Oslofjorden

Borgen på Slottsfjellet. Tunsberghus festning (Castrum Tunsbergis) på toppen av fjellet har sannsynligvis dominert byen og jordbruksområdene rundt også før 1100-tallet da baglerne forskanset seg der under beleiringen av Kong Sverre og Birkebeinerne. Tunsberghus gjennomgikk en storstilt utbygging i Håkon Håkonssons og Magnus Lagabøtes regjeringstid på 1200-tallet. Festningen var residenssete for Tønsberg len til 1503, da den ble brent ned og ikke bygd opp igjen. I dag er det bare lave ruiner igjen av anlegget på Slottsfjellet.

Nøtterøy kirke

 Det er enkelt å finne fram til Nøtterøy kirke. Fra Tønsberg går du over kanalbroen. Så følger du bare veien rett fram (mot Tjøme) helt til du får Nøtterøy kirke på venstre hånd.Nøtterøy kirke er hovedkirken i det som var Nøtterøy prestegjeld. Kirkens vestskip og tårnfot utgjør det opprinnelige kirkebygget.

Steinkirken ble reist i første halvdel av 1100-tallet. Den hadde skip, et smalere og mindre kor og en apsidal avslutning på dette. Rundt 1300 fikk den påbygd tårn i vest. Kirken omtales skriftlig første gang i et dokument fra 1323. Hovedinngangen var på sørsiden av skipet. Fra 1673 til 1769 tilhørte kirken Jarlsberggreven.

Da ble den solgt til Nøtterøy menighet, men det var fem nøttlendinger som betalte den og ble stående som eiere. Ved kraftige om- og påbygginger på 1800-tallet fikk kirken det korsformede grunnplan den har i dag. Av middelalderkirken er kun tårnet og skipet bevart. Man finner flere grovt tilhogde relieffer i steiner i kirkens yttermur. Disse kommer trolig fra den revne korportalen. Døpefonten har sokkel av kalkstein fra 1200-tallet fra Gotland.

Pilegrimsled i skjærgården

En del av Tunsbergleden går over den bilfrie øya Veierland hvor gravfunn fra eldre jernalder vitner om tidlig bosetting. Nord for Sandefjord by ender leden på fastland ved Engø brygge. Her kan du ta fergen MF Jutøy over til Tangen brygge på Veierland. På Veierland følger du pilegrimsskiltene som tar deg med på tur grusvei i dette idylliske øysamfunnet. Vandringen ender ved en annen brygge som heter Vestgården brygge. Ellers kan du jo telte på øya, eller for en billig penge innlosjere deg på kystledhytta.

Veierland er en favoritt

– Etappen over Veierland er lekker, mener Eivind Luthen. Religionshistorikeren og forfatteren er redaktør av medlemsbladet Pilegrimen og leder av Pilegrimsfellesskapet St.Jakob. Han har lagt ned et svært stort arbeid i å finne og merke pilegrimsleden fra Svinesund og Tønsberg via Oslo til Nidaros.

På spørsmål om en av favorittene trekker han fram Veierland: 

– Her går man i et landskap som like gjerne kunne stamme fra 1850, her er små idylliske gårdsbruk, godt vedlikeholdte steingjerder,  ruvende eiker og ingen biler. Det er jeg som har lagt ruten over Veierland mye fordi jeg også vil gjøre ære på to åndshøvdinger som ligger begravet her; Jens Bjørneboe og Asmund Brynildsen. Sistnevnte har vi å takke for en bok han fikk publisert da han arbeidet i Dreyer forlag, "Den russiske pilegrim" som er verdenskjent. Bjørneboe var en flyktig sjel som sto opp for urett og maktovergrep. Han var også en sann europeer, sier Eivind Luthen.

DAGS- ELLER HELGETUR FRA SANDEFJORD TIL TØNSBERG

Ca 20 km

Gå fra rederbyen Sandefjord, via kunstneriske Veierland og idylliske Nøtterøy, til middelalderbyen Tønsberg. Til Sandefjord kommer du med fly til Torp eller tog eller buss til Sandefjord sentrum. Herfra går leden langs Gokstadveien fv 303 og forbi et av vikingtidens mest kjente kulturminner, Gokstadhaugen.

Gokstadhaugen, også kjent som «Kongshaugen», er en stor gravhaug på Gokstad gård i Sandefjord kommune (tidligere Sandar kommune) i Vestfold. I 1879 ble det oppdaget at haugen inneholdt et vikingskip, og sommeren etter ble «Gokstadskipet» med gravkammer og gravgods fra vikingtida hentet ut. Restene etter skipet er i dag utstilt i Vikingskiphuset på Bygdøy i Oslo.

Pilegrimsherberge

Ta så inn på Årøveien og videre på Engeveien til Engø brygge. Langs Engeveien ligger også Engøy gjestegård med pilegrimsherberge og gårdsbutikk. Det ryktes at Engøy Gjestegård er fullbooket for sommeren og at det ikke er ledige overnattingsplasser før i september, men sjekk den nye padlecamp de åpner i juli og som vi skriver om nedenfor, sjekk kapasitet her ->>>

Gårdsbutikken er åpen kl. 11 - 16 alle dager i skolens sommerferie.

Padlecamp klar i midten av juli

Engøy Gjestegård åpner en egen padleled/padlecamp. Her vil det være både gapahuk, toaletter, grillplass, og brygge for kajakker. Dette er den moderne form for skysstasjon. Et sted å hvile, nyte naturen, god mat og drikke. Padlecampen vil ligge idyllisk til helt nede ved vannet.

Ferge ut til Veierland

Fra Engø brygge går det ferge til Veierland og videre til Tenvik på Nøtterøy. Her kan du velge å legge turen gjennom Veierlands vakre øylandskap. På kystledhytta til Oslofjorden friluftsråd kan overnatting bestilles i forkant. Velger du å ta fergen direkte til Tenvik så fortsetter leden der. Herfra til Tønsberg sentrum er det 14 km. Undersøk fergetider før du planlegger turen din:

Les også egen turguide om Veierland, som vi publiserte for noen dager siden. Se her ->

På Nøtterøy vandrer du gjennom gårdslandskap og edelløvskoger med mange spor fra middelalderen. Den store Mariakirken på Borgheim var viet til St. Maria. På Borgheim finner du også matbutikker, og på den gamle prestegården ved kirken er det gårdsbutikk og kafé. I Tønsberg har Quality Hotel Tønsberg, Quality Hotel Klubben og Tønsberg vandrerhjem ved Slottsfjellet, pilegrimspris.

Ta med kart (se kart lenger ned på siden)

I Vestfold og Telemark fylkeskommune har Cathrine Stangebye Engebretsen jobbet med Tunsbergleden i lengre tid. Nå er hun glad for at mye av den er ferdig merket:

– Vi har hatt noen svakheter i merkingen gjennom Vestfold, men det meste er rettet på, innrømmer hun. 

Alle 3 bilder ovenfor er fotografert av Borghild Them

– Det er folk ute og retter på de siste svakheten de kommende ukene. Det er merket i Larvik, Sandefjord, Færder og Tønsberg, men så mangler skilting gjennom Åsgårdstrand sentrum frem til Borre. Men hvis folk har kart, eller er litt kjent, så er det enkelt å finne veien gjennom Åsgårdstrand og følge kyststien frem til Borre, forteller Engebretsen, og legger til:

– I tillegg er det noen skilt i Hortensmarka som kommunen har tatt ned, men DNT skal sette opp skiltene igjen. Veien videre nordover er merket, men vi kommer til å rette på ett og annet på et par strekninger, og fylle på med noe mer «underveismerking».

– Vi har fått beskjed fra Kartverket om at traseen fra Larvik til og med Holmestrand endelig er publisert. Da kan vi legge den over i appen UT.no før fellesferien – slik at folk kan bruke telefonen med GPS og sjekke at de er på traseen, hvis de skulle bli usikre på veien, eller sjekke det samme kartet her:

KART: LØYPEBESKRIVELSE OG ATTRAKSJONER TUNSBERGLEDEN

Kartet ovenfor gir en indikasjon hvor Tunsbergleden går og hvilke attraksjoner og severdigheter du kan oppleve underveis.

Tunsbergleden går som nevnt fra Larvik i Vestfold og Telemark fylke til Haslum i Bærum kommune i Viken fylke. I kartet ovenfor er strekningen Larvik - Drammen eksakt tegnet inn. Strekningen Drammen - Haslum er foreløpig ikke tegnet inn i kartet og heller ikke ferdig fysisk merket med skilt langs leden.

Vi vil sette inn tegnet linjeløype så raskt det finnes korrekte tekniske data fra offisielt hold. Inntil den korrekte geografiske leden foreligger, så venter vi med å sette den inn for å unngå misforståelser med turgåere og grunneiere.

Vi bygger på kartet kontinuerlig for å fylle det med et rikt innhold og en stor informasjonsbase, så pr i dag er ikke kartet fullstendig ferdig, men mer enn godt nok til å brukes om du vil gå hele eller deler av Tunsbergledens strekning Larvik - Drammen.

Om du vil bidra med å fylle på med bilder og tekst, så send det til post@visitoslofjorden.no

Trenger du hjelp, bistand eller har spørsmål om Tunsbergleden, så ta kontakt med de som er ansvarlige myndigheter for Tunsbergleden, og det er fylkeskommunene i de tre fylkene Vestfold og Telemark, Viken, og Oslo. I tillegg får du veldig god info på pilegrimsleden.no som er hovedportalen for alle pilegrimsledene i Norge.

Kontakt gjerne oss i Visit Oslofjorden om det gjelder geografiske spørsmål, attraksjoner/severdigheter samt turforslag langs leden.

Overnattingstilbud for langvandrere

Langs en pilegrimsled skal det finnes overnattingstilbud for langvandrere. Det er i tillegg til hotellovernatting allerede muligheter for både gårdsovernatting og overnatting på vandrerhjem langs Tunsbergleden som går gjennom Vestfold.

Det er på sikt ønskelig med flere tilbud om gårdsovernatting, rasteplasser, gårdsmat/produkter og opplevelser. Inntil dette er på plass kan du overnatte i byene og  bruke tog og buss fram og tilbake til der du sluttet forrige etappe.

Det moderne Slaget om Nesjar

Tunsbergleden eller Nesjarleden, forvirret?

Det mangeårige arbeidet med opprettelse av Tunsbergleden har ikke skjedd uten diskusjon og uenighet, både om hvor leden skal gå, og ellers hvilke attraksjoner og steder som skal knyttes til leden, og hvilke ikke. Fylkeskommuner, kommuner, diverse pilegrimsforeninger og tilknyttede interessegrupper, entusiastiske ildsjeler og menigheter har alle kjempet for sine meninger om hva Tunsbergleden skal være.

Den statlige satsingen på pilegrimsleder kalles St. Olavsvegene. St. Olavsvegene er basert på historiske kilder og fører fra Danmark, Sverige og Finland gjennom ulike deler av Norge til Trondheim. Nidaros domkirke var det mest kjente og besøkte målet for pilegrimer i middelalderens Norden og er i dag endemålet for alle St. Olavsvegene.

Nå har Nasjonalt pilegrimssenter, som er underlagt Kulturdepartementet, godkjent Tunsbergleden som en del av St. Olavsveiene. Med det kobles de norske og danske pilegrimsledene sammen over landegrensen i fergeforbindelsen mellom Hirtshals og Larvik.

Satsingen på Tunsbergleden er et samarbeid mellom mange aktører – fylkeskommuner, kommuner, grunneiere, Fylkesmannen, næringsliv, pilegrimsforeninger, Den norske kirke, Vestfoldmuseene og nasjonale myndigheter.

Men…..

Sammen med Pilegrimsfellesskapet St. Jakob har Tunsbergledens venner utarbeidet et forslag til ny pilegrimsvei mellom Oslo og Larvik, og med en forlengelse til Helgeroa. Det siste strekket kalles "Nesjarleden". Vestfold fylkeskommune ønsker ikke at det skal opprettes en forlengelse av Tunsbergleden, eller at det skal lages en egen pilegrimsvei mellom Larvik og Mølen.

Det er særdeles viktig å presisere at fra offisielt hold vil det ikke være aktuelt å forlenge pilegrimsleden Tunsbergleden fra Larvik til Mølen/Helgeroa. Vestfold og Telemark fylkeskommune hevder at historiske hendelser og geografien til Brunlanes gjør at det ikke er mulig å godkjenne en offisiell St. Olavsvei og dermed en europeisk kulturvei gjennom Brunlanes.

Det er allikevel mange som ikke støtter synet til Vestfold og Telmark fylkeskommune i denne sak, også en rekke kommuner og ordførere. Debatten er stridig, men interessant fordi den får frem mer kunnskap om historiske steder i fylket, og debatten skaper også økt interesse om tur og friluftsliv i Vestfold og Telemark fylke.

Nå er det ikke slik at for at strekningnen Larvik til Mølen mangler en spennende og lang historie, men fordi historiske detaljer ikke er tilstede for at det kan opprettes som en pilegrimsled. Det er slik Visit Oslofjorden har forstått det Vestfold og Telemark fylkeskommune begrunner sin avvisning av forslaget om Nesjarleden.

I Brunlanes sto blant annet Nesjarslaget, Norges største sjøslag. I ettertid noe feilaktig forbundet med en kamp om kristningen av Norge, først og fremst var dette en kamp om makten i Norge.

Men at det kan opprettes en vandringsled på strekningen Larvik til Mølen (Brunlanes) er det fritt frem for, bare at det ikke kan være en offisiell pilegrimsled er det offisielle synet til Vestfold og Telemark fylkeskommune som råder i dag.

En opprettelse av en merket tursti, en kulturhistorisk vandringsled med fokus på naturtyper, historiske steder og hendelser ville jo bare gledet mange turfolk og historieinteresserte - fordi området bugner over av tusen år gammel historie, også viktig Norgeshistorie. I tillegg er det fantastisk natur her med både vakkert kulturlandskap og skjærgård, og en unik geologi med blant annet raet fra siste istid, og vulkansk landskap fra 500 millioner år siden.

Visit Oslofjorden velger ingen side i denne debatten fordi vi har ikke tilstrekklig kunnskap om hvilke kritierier som skal oppfylles for å få en led til å bli offisielt godkjent som St. Olavs vei og pilegrimsled.

Bildene ovenfor: Rullestein på Mølen oppe på Raets rygg. Under siste istid var det en 3 km tykk iskappe som dekket Skandinavia og Baltikum. Iskappens trykk på fjell, grus og løsmasser ble presset til en rygg ved kanten av isen, og det er denne ryggen vi kaller Raet. På Mølen mellom Helgeroa og Nevlunghavn er sporene etter raet synlig. Her fortsetter raet ned på havets dyp i Langesundfjorden før det dukker opp igjen på Jomfruland noen mil lenger syd. Det andre bildet viser koselig miljø fra kystsamfunnet Nevlunghavn. Foto: Eirik Dahl / Visit Oslofjorden

Men vi har i denne artikkel ønsket å vise og oppklare hva Tunsbergleden er, samt gi leser av artikkel en forklaring på hvilke uenigheter som råder om man skal lage en forlengelse av Tunsbergleden, eller egen pilegrimsled på strekningen Larvik - Mølen.

Vi håper Tunsbergleden kan tiltrekke seg både erfarne og nye pilegrimer og lokalbefolkning, kunst og kulturhistorie. Visit Oslofjorden skal uansett fremover bidra med å presentere turforslag og attraksjoner på pilegrimsleder og andre turstier i regionen. Det er jo en stor gevinst om dette bidrar til god folkehelse, reiselivsopplevelser og næringsutvikling. Dette er en satsing som skal bygges over tid, og som mange kan inkluderes i.

Ha en riktig god tur på gamle opptråkkede stier og nye merkede vandringsleder, pilegrimsled eller ei.

Nyttig informasjon om pilegrimsleden

Tunsbergleden

Mer om pilegrimsleden

• Tunsbergleden er godkjent av Nasjonalt pilegrimssenter som offisiell St. Olavsled, innunder den statlige satsingen «Pilegrimsleden – St. Olavsvegene til Trondheim» https://pilegrimsleden.no/

• Informasjon til vandrere kommer på nettsidene til Vestfold fylkeskommune og Visit Vestfold.

• Pilegrimsleden gjennom Vestfold er omtrent 110 kilometer lang, som fem lange dagsmarsjer.  

• Pilegrimsleden gjennom Vestfold blir en del av Tunsbergleden fra Larvik i sør til Haslum i Bærum i nord. Tunsbergleden kobles til Gudbrandsdalsleden ved Haslum middelalderkirke. Gudbrandsdalsleden går derfra videre til Trondheim.

• Pilegrimsledene i Norge er turstier basert på kulturhistorie fra middelalderen. De passer for alle som ønsker å gå tur – men er spesielt tilrettelagt for lange vandringer. Etter hvert blir det flere overnattingstilbud og tilbud om mat langs leden.

• Tunsbergleden er resultat av samarbeid mellom tre fylkeskommuner og alle kommunene langs traseen. Tunsbergleden merkes gjennom Vestfold i sommer, mens leden gjennom kommunene i Viken fylke blir ferdig merket våren 2020.

• Pilegrimsleden gjennom Vestfold er en av satsningene i «Strategisk kultur og idrettsplan for 2019 – 2022»: https://www.vfk.no/globalassets/vfk/dokumenter/kultur/skp/skp-2019-2022_web.pdf
  

For mer informasjon om Tunsbergleden:

Vestfold og Telemark Fylkeskommune https://www.vtfk.no/meny/tjenester/kultur/kulturarv/kulturarvartikler/pilegrimsleden-gjennom-vestfold/ 

Pilegrimsleder i Norge:

Her finner du mer informasjon om pilegrimsvandringer/ St. Olavsveiene i Norge (veiene til Nidaros) https://pilegrimsleden.no/

Pilegrimsforeninger

Ulike pilegrimsforeninger kan gi deg informasjon og veiledning om lengre pilegrimsvandringer i Norge og andre land:

Pilegrimsfellesskapet St. Jakob

Pilgrimsfellsesskapet St Olav

Pilegrimsfellesskapet St. Hallvard av Oslo

Her finner du mer informasjon om pilegrimsvandringer/ St. Olavsveiene i Norge (veiene til Nidaros) https://pilegrimsleden.no/ 

Regionalt pilegrimssenter i Oslo

På pilegrimssenteret kan du bli  sendt ut som pilegrim på samme måte som i middelalderen - med en pilegrimsvelsignelse av pilegrimspresten.

Kilder: Viken fylkeskommune, Vestfold og Telemark fylkeskommune, pilegrimsleden.no, pilgrim.no, Tunsbergledens venner, Eivind Luthen, Reidar Kjær