Introduksjon
Marine verneområder er et sentralt virkemiddel for å ta vare på viktige naturverdier og robuste økosystemer i havet og langs kysten. Jomfruland nasjonalpark ble offisielt åpnet søndag 13. august 2017. Nasjonalparken ligger i et av landets artsrikeste havområder med unike miljøer og arter. Det er i nasjonalparkområdet registrert et stort antall truede arter både i havet og på land.
Vern om våre sårbare kystområder
Bevaring av naturens mangfold er en viktig beskyttelse mot påvirkningen fra økte havtemperaturer og et surere hav. Begge deler skyldes menneskeskapte klimagassutslipp. Effektene av klimaendringene er samtidig en stor trussel mot havets naturmangfold.
Mangfoldet av arter under vann i norske havområder er utrolig rikt. For å ta vare på rikdommene under vann er marine verneområder viktige verktøy.
Havområdene og kystsonen er utsatt for et stadig økende press fra aktiviteter som
Fiskeoppdrett
Skjelldyrking
Taretråling
Fiskerier
Bygging av havner og veier
Mudring og dumping
Nedslamming
Petroleumsvirksomhet
Skipsfart
Disse aktivitetene har betydelig innvirkning på havets økosystemer. Dette er også en kilde til plastforsøpling og annen forurensing.
I tillegg kommer den økende trusselen fra klimaendringer: arter forsvinner, nye arter introduseres, havet blir surere, temperaturene øker og havstrømmene endrer seg.
“De økologiske konsekvensene av søppel i havene er alvorlige. Dyr og fugler som ferdes langs strendene går seg fast og dør i taurester/garnrester. De kan også dø fordi de har spist plastbiter som flyter i sjøen. Fordi plasten blir værende i magen hos fuglene, kan plastinntaket bety at magen fylles opp slik at fuglene ikke får spise fordi de ikke har plass for mat i magen.”
Eksterne trusler og utfordringer
Med økende havtemperatur kommer det sørlige arter av fisk, plankton og bunndyr inn i våre farvann, samtidig som nordlige arter forsvinner. Enkelte år har sommertemperaturen vært såpass høy at den har nådd grensen for hva sukkertare kan tåle.
Det hender Sankt Petersfisk tar seg en tur innom nasjonalparken. Av og til kommer det sjeldne gjester som til vanlig holder seg i helt andre havområder. Det ser ut til at besøk av tropiske fiskeslag blir mer vanlig som følge av klimaendringene.
Endringer i temperatur kan føre til at larver og yngel av fisk og de artene som kunne vært deres næringsgrunnlag ikke passer sammen i næringskjeden. Det er blant annet spurt om nedgangen i torsk i Nordsjøområdet kan skyldes at det viktigste dyreplanktonet for torskelarver har blitt erstattet av arter som forekommer til feil tid for larvene.
Forekomsten av rastende sjøorre rundt. Jomfruland og Stråholmen har økt de siste årene og er den største langs Skagerrakkysten.Sjøorre er fredet i Norge, men kan forveksles med svartand. Sjøorre er større og har vingespeil, et parti med avvikende farge ytterst på vingene (svingfjærene).. Sjøorren er nest etter ærfuglen den største dykkanda i Norge. Hannen er kullsvart, delvis med grønn eller fiolett glans hvis man ser den på nært hold, og med en liten hvit flekk under øyet.
Formålet med nasjonalparken
Nasjonalparken er opprettet for å ta vare på variasjonen og mangfoldet knyttet til landskap, geologi og biologi på land og i sjø. Samtidig skal områdets biologiske ressurser kunne anvendes på en bærekraftig måte. Et annet viktig moment er å spre kunnskap om de verdifulle miljøene og lokke folk ut i naturen.
Selv om mennesket til alle tider har utnyttet naturens ressurser for å kunne leve i og av omgivelsene sine, har vi historisk stort sett forvaltet naturen på en bærekraftig måte. Men teknologisk utvikling, modernisering og industrialisering har over tid ført til naturødeleggelser.
Mennesker og naturen i samspill
I nasjonalparkområdet lever mennesker side om side med naturen og havet. Her finnes det fortsatt flere levende lokalsamfunn, der fiske og turisme er viktige næringer. Området brukes med varsomhet til det beste for mennesker og naturen - alt for å bevare det unike miljøet som ligger i skjærgården Jomfruland nasjonalpark er en del av.
Menneskelig forstyrrelse
Menneskelig forstyrrelse fra friluftsliv kan være en viktig forstyrrelseskilde. Sjøfugl kan være svært vare for ulike typer forstyrrelse i eller nær viktige sjøfuglområder fra ulike former for friluftsliv som båtbruk, padling, bruk av vannscooter, kiting, brettseiling etc.
Hyppighet og effekt av forstyrrelse har betydning for alvorlighetsgrad. Hurtiggående fartøyer som motorbåter forstyrrer mer enn mer saktegående fartøyer som kajakk, bortsett fra at kajakker kan forstyrre mer i enkelte situasjoner da de kan ta seg inn på gruntvannsområder hvor motorbåter ikke kommer inn.
Sandlo
Arter som er avhengig av habitater som er ekstra utsatt for forstyrrelse vil være svært utsatte for forstyrrelse da disse hekkeparene vil utsettes for gjentatte forstyrrelser. Et eksempel på dette er hekkende fugler på Kråka på nordenden av Jomfruland hvor tjeld og sandlo årlig forsøker å hekke.
Sandlo er en sjelden og fåtallig hekkefugl i den ytre delen av skjærgården i Telemark. Hekkesuksessen her er lav (siste kjente hekkefunn er fra 2010 for sandlo), trolig på grunn av gjentatte og hyppige forstyrrelser av mennesker på tur.
I nasjonalparken er småskala yrkesfiske, fremfor alt fanges reker med små tråler. Det fritidsfiske som engasjerer flest fiskere er sjøørret og hummerfisket om høsten. Spesielt på våren er fiske etter sjøørret vanlig fra fastland og holmer i Kragerøskjærgården og på Portørs kystlinje. Om sommeren er det makrellen som dominerer fangsten til fritidsfiskeren.
“På Jomfruland møtes Norges gamle grunnfjell og løsmasser, resultatene av de eldste og yngste geologiske prosessene her i landet.
Her ligger et stykke av Raet oppe i dagen, strategisk plassert ute i havgapet. Raet som omkranser Norge er et geologisk fenomen som forener landet vårt. På Jomfruland har menneskene levd på og med de geologiske prosessene gjennom generasjoner, og her kan fastboende så vel som sommergjester nyte de glattskurte svabergene.”
Nasjonale skjærgårdsperler opprettes som marine nasjonalparker
Blant de artsrike kystområdene i landet er områdene ved Ytre Oslofjord de aller rikeste. Få andre steder finner vi så mange plante-og dyrearter som i skjærgården på begge sider av fjorden, og i sjøen i sjøområdet der Oslofjorden gradvis går i Skagerrak. Og her finner vi et stort antall «rødlistearter», som de kalles.
Reke på sjøstjernen “Rød solstjerne”. Dypvannsreka lever på dypt vann på bløt bunn der den spiser små krepsdyr, børstemark og næringsrikt mudder. Om natten stiger den opp for å beite på dyreplankton. Reka er et viktig byttedyr for mange arter av bunnfisk, særlig torsk.
Det har lenge vært kjent at skjærgården mellom Bamble i nord til Risør i sør (nasjonalparkområdet) har naturverdier og en kulturhistorie av stor verdi. Og området har opp gjennom årene gradvis blitt tatt vare på gjennom sikring av friluftsområder, strandsonevern, verneplaner og kommuneplaner. De norske nasjonalparkene ligger stort sett i fjellet, men den største artsrikdommen er faktisk knyttet til lavlandet, og særlig til kysten, der land og hav møtes.
Vannpiplerke (vitenskapelig navn Anthus spinoletta). I Tårnbukta på yttersida av øya Jomfruland finnes ofte mye oppskylt tang og tare, som kan trekke til seg mye fugl. Selve bukta kan være særlig spennende ved sterk pålandsvind med blant annet ulike endre og måker. Flere sjeldenheter er blitt sett i Tårnbukta, mest på høsten. Eksempler er isabellasteinskvett, vannpiplerke og svartstrupe. Saltstein et av få steder med fast fjell på øya.
LIv i fjæra. Krabbene trives godt på Jomfrulands rullesteinstrender på østsiden av øya, men er like ofte å se på sandstrendene på vestsiden av øya.
De nye marine nasjonalparkene
En endring av lovverket i 2009 gjorde det mulig å opprette nasjonalparker med større innslag av privat grunn. Tidligere hadde lovverket et krav om at hoveddelen av grunnen skulle være statseid. Ytre Hvaler Nasjonalpark ble den første nasjonalparken i Norge som ligger på kysten og ikke innenlands. Sverige åpnet sin første marine nasjonalpark samme dato som Ytre Hvaler Nasjonalpark. I disse to nasjonalparkene er det koralrev, og på Hvaler finner vi verdens største innenlands koralrev.
Undervannsskog med brunalger. Fotograf: Lars Ove Loo
På andre siden av Oslofjorden ble Færder Nasjonalpark opprettet august 2013, og ble dermed Norges andre marine nasjonalpark. I 2017 åpnet de to nyeste marine nasjonalparker; Jomfruland nasjonalpark (Vestfold og Telemark) og Raet nasjonalpark (Agder), og flere marine nasjonalparker vil nok bli opprettet langs Norges lange kystlinje.
Spill filmen om Jomfruland nasjonalpark
Filmen om Jomfruland nasjonalpark gir på en lett forståelig måte informasjon om nasjonalparkens natur, hav, og historie. Gjennom den gode formidlingen i filmen blir man godt kjent med nasjonalparken. På elleve minutter har du garantert fått økt kunnskap og forståelse om hvordan det sårbare øko-systemet henger sammen med landskap, hav, fauna, flora og marine arter.
Lenger ned på denne side har vi gjenfortalt filmen i tekst og bilder, så du enkelt kan finne den informasjon du søker om nasjonalparken.
Filmen er utgitt av Kragerø kommune og produsert av Fenomen AS i 2018.Naturens samspill
Jomfruland nasjonalpark er et av de mest verdifulle og unike naturområdene vi har her i landet. Og 98% av nasjonalparken ligger under vann.
Sjøområder i alle himmelretninger
Nasjonalparken strekker seg fra Bamble kommune i nord, til Risør kommune i sør. Nasjonalparkområdet er et stort sjø- og skjærgårdsområde på 117 km² og et 27 km langt område med bare øyer, holmer og skjær unntatt et lite område med fastland på Stangnes.
Det er en fast bestand av sel i skjærgården omkring øyene i nasjonalparken, ellers er pattedyrfaunaen nokså fattig, ikke så oppsiktsvekkende tatt i betraktning at parken omfatter et øysamfunn. Fuglelivet derimot er usedvanlig rikt.
I dette herlige øyriket kan du gå i land på ca. 170 øyer og holmer samt noen skjær.
Hvordan har denne unike skjærgården oppstått?
Naturkontrastenes øy
Her i Jomfruland nasjonalpark er det et helt spesielt landskap. Hvordan ble det egentlig sånn?
Vi kan jo starte med å ta for oss landskapet på øya Jomfruland. Øya er virkelig naturkontrastenes øy med frodig naturtype på den midtre delen, og på den indre delen av kystlinjen av øya som er vendt mot vest og fatslandet er det meget med sand i bunforholdene og dermed mange sandstrender.
Det ytre området altså langsiden mot øst og Skagerrak er relativt flatt med naken granitt, svabergsområder og rullesteinstrender som den dominerende naturtypen.
Svaberg på Vestre Saltstein i Jomfruland nasjonalpark. Fotograf:Øyvind Berg - Creative Commons Attribution-Share Alike 4.0 International license.
Istidens herjinger med grus og stein
Ser du fordypningene i svaberget på bildet ovenfor? De fordypningne (også kalt skurestriper) er laget av vann. Dette er vann som har hatt så stort trykk og så stor fart at det har skjært igjennom fjell og stein med isskuring med stein, grus og løsmasser. Grunnen til at vannet hadde så stort trykk var at det lå en opptil 3 km tykk isbre oppå landet vårt og trykket det ned.
Min-versjonen. Stråholmen, den nordligste øya i Jomfruland nasjonalpark, minner om naboøya Jomfruland med alle de samme naturtypene. Det er også noen få hytter på øya. Fotograf: Anne Stine Midtgarden
Stangnes er kjent for alle sine små og store jettegryter. Fotograf: Yvonne Melbye Schulze
På flere av holmer finner man også jettegryter. Spesielt på Stangnes, helst syd i nasjonalparken. Det er isen som har slipt de glatte svabergene som går rett ut i havet.
Svabergene på Saltstein på yttersiden av Jomfruland. Fotograf: Yvonne Melbye Schulze
For tolvtusen år siden så lå det en kjempesvær isbre her som et lokk over hele Norge og over hele Norden. Og kanten på den isbreen gikk blant annet over en del av det vi i dag kjenner som Jomfruland. Her lå isbreen i flere hundre år ganske stille.og i løpet av den tiden bygde det seg opp det som kalles for raet.
Jomfruland. Fotograf: Anne Stine Midtgarden
Hva er et ra?
Mange vet at ra har med isbre og masse steiner å gjøre, vi prøver å gi en forenklet forklaring her: Prøv å se for deg følgende at Isbreen ligger oppå fjellet. Og mellom isbreen og fjellet så er det stein, grus og slam, og det vi kaller for løsmasser.
Or i vårskrud ved rullesteinstrand på østsiden av Jomfruland. Fotograf: Yvonne Melby Schulze
Så når isbreen begynte å smelte, så resulteres det i at løsmassene fraktes med smeltevannet under isbreen og fram til kanten av isbreen. Slik hoper alt seg opp til en svær haug, eller det vi kaller for en rygg. som dag går langs kanten av hele isbreen. Denne ryggen kaller vi altså raet.
Illustrasjonen viser hvordan isen skyver løsmassene og stein til haug ved kanten av isbreen. Illustrasjon av Trond Haugskott.
Illustrasjonen viser slik vi kan tenke oss at Jomfruland stakk opp av havet etter at isen fra istiden var smeltet. Illustrasjon av Trond Haugskott
Rullesteinstranda
På Jomfruland finner vi den lengste, åpne rullesteinstranda ved Skagerrak. Steinene lå i moreneryggen som ble dannet på sjøbunnen under istida. Da Jomfruland seinere steg opp av havet, ble leire, sand og grus vasket bort og steinene lå igjen.
Bølgene har rullet og kvernet steinene mot hverandre og gitt dem runde former. Når det er store bølger kan du høre at det fortsatt pågår.
På Jomfrulands rullesteinsstrender finner vi representanter fra store deler av Østlandets geologi, bergarter som hver for seg kan fortelle om geologisk historie, prosesser og verdi som ressurs. Den geologiske historien om hvordan disse steinene er havnet her er spennende og knytter bånd mellom istider og nåtidens bruk av øya.
Rullesteinstranda har stor verdi for landskapet og naturhistorien. Ta gjerne en rast, men vi ønsker at det ikke bygges varder, groper og sitteplasser eller fyres bål.
Økosystemet i nasjonalparken
Alle løsmassene som ble liggende igjen her etter istiden dannet ekstra god grobunn for mange av naturtypene vi finner under vann.
Mye av sjøbunnen er på grunt vann og har høy produksjon. Omtrent 15 kvadratkilometer med naturtypene tareskog, ålegraseng, bløtbunn, skjellsand og israndavsetning har nasjonal verdi
Ålegraseng
Her i ålegrasengene yrer det av liv. Det er vanskelig å se det, men bare på en kvadratmeter finnes det faktisk titusener av snegl, muslinger og krepsdyr.
“Hvis dette plutselig forsvinner, så kan det få alvorlige konsekvenser for resten av økosystemet.”
Ved ålegrasengene finnes ofte sandbunn med børstemarkhauger. Og børstemarken er sjøørretens favorittmiddag. Bløtbunnsområdene kan se livløse ut. Noen ganger er det med vilje for nedgravd under her er det et rikt dyreliv. Og dette er viktige beiteområder for både flyndre og sjøfugl.
Tareskog. Lyset trenger ned i vannmassene og brukes av tang og tare i fotosyntesen - akkurat som de grønne plantene på land.
Under vann i nasjonalparken vil du mange steder støte på store mengder tareskoger. Tareskogene er viktige av flere grunner. Inni her bor det masse smådyr som er mat for fisk. Flere fiskearter lever også innimellom stortareplantene.
Og plutselig kan du møte en pyntekrabbe som også lever av næringen i tareskogen.
Rødalger
Rett nedenfor tareskogen er det frodige belter med rødalger, og der det er god vannbevegelse er det også et rikt dyreliv, særlig filtrerende dyr, mellom og dypere enn rødalgene. Her lever svamper, myk- og hardkoraller, sjøanemoner, rørbyggende flerbørstemark, sekkedyr, hydroider og andre dyr.
Nasjonalparkområdet har liten forekomst av dype partier. og det finnes kun noen få renner dypere enn 50 m i området. Området er preget av god vannstrøm siden kyststrømmen langs Skagerrakkysten kan være sterk, og dette vil være positivt for utvikling av dyrelivet. I det grunne tangbeltet finner vi flere arter tang og andre makroalger i gruppene rødalger, brunalger og grønnalger. Av disse gruppene er det er det tang som dominerer i tangbeltet, og da særlig sagtang som vokser rett under tidevannsbeltet. I områder med mye bølger er det andre mer robuste
Sagtang.
Opp mot fjæra, i de litt mer beskyttede områdene vokser det sukkertare og tang. Det kan være så mye som 60 000 tonn plantemateriale som blir produsert i tareskogen i nasjonalparkområdet hvert år.
Hvis dette plutselig forsvinner, så kan det få alvorlige konsekvenser for resten av økosystemet.
Dagens rekefangst.
Taren transporteres også ut til dypere områder i havet og brytes ned. Der blir den til næring for blant annet reker. Og rekefisket er bærebjelken i fiskenæringen i nasjonalparkområdet. Så tareskogen bidrar altså indirekte på mange måter.
Så man kan si at all det deilige av havets delikatesser du finner på skalldyrsbordet blir enten produsert i eller påvirkes av naturtypene man finner i nasjonalparken.
Tang og tare er også viktige på land. For når tang og tare skyldes opp på stranda legger det seg i hauger og voller. Og inne i vollene kryr det av smådyr, så de er et matmekka for sjøfugl.
Tangplasser
Det er store tareskoger i den ytre delen av nasjonalparken. Tidligere ble tang og tare som drev i land brukt som gjødsel i jordbruket. Den er rik på nitrogen og egner seg godt til potetdyrking.
Før tangen forsvant fra strendene, ble den berget og lagt i hauger på spesielle tangplasser. Seinere ble den kjørt dit den skulle brukes. Både på Jomfruland og Stråholmen var det mer tang enn de hadde bruk for selv.
Mye ble solgt og fraktet ut med båt. Tangplassene er kulturminner i dag. Vær vennlig og ikke legg stein eller andre ting her.
Fuglelivet…
Se markens grøde…
Blomstene og plantene. Kulturlandskapet med strandengene, naturbeitene, og skyggefulle løvskoger.
Livet i fjæra…
Marine arter i strandsonen og under vann
Sommerferie
Se alt du kan oppleve på Jomfruland i ferien
Hvordan komme til nasjonalparken?
Det er lett adkomst til Jomfruland med ferge fra Kragerø. Du kan ha med deg sykkel på ferga eller leie ved Tårnbrygga. Det går taxibåter fra Kragerø og Valle som kan frakte deg til alle steder der de kan legge til land. Det er flere større charterbåter i regionen. Har du båt selv, kan du besøke de offentlig sikrede friluftslivsområdene. Med liten båt eller kajakk og stille vær kan du legge til nesten hvor som helst. Med bil fra landsiden kan du besøke Stangnes eller Portør.
Parkområdet
Nasjonalparken dekker et areal på ca. 116,7 km2 hvorav ca. 114,3 km2 er sjøareal. Vernegrensene framgår av oversiktskart, fire detaljkart for Jomfruland, et for Stråholmen og et for sjøområde med jaktforbud nord for Stråholmen datert Klima- og miljødepartementet, desember 2016.
Formålet
Formålet med Jomfruland nasjonalpark er å ta vare på et større naturområde med geologisk særpreg med israndavsetninger og biologisk mangfold i sjø og på land med særegne og representative økosystemer og landskap som er uten tyngre naturinngrep.
Formålet er videre å ta vare på:
a) Naturtyper på sjøbunnen som tareskog, ålegrasenger, bløtbunn og skjellsand, herunder gyte- og oppvekstområder for fisk og skalldyr, som har betydning for økosystemet og økosystemtjenester både i og utenfor nasjonalparken
b) Naturtyper på land som kystnære sandmarker, dyner, strandenger og edellauvskog
c) Kystlandskapet på land og i sjø, herunder områder med rullestein og strandvoller
d) Kulturminner på land og i sjø
e) Vitenskapelige referanseområder I sone A er det et spesielt formål å bevare naturtyper som skogshagemarker, naturbeitemarker, slåtteenger, strandenger og lauvingstrær, jf. kart som følger av § 2. I sone B er det et spesielt formål å ta vare på sjøfugl og deres hekkeplasser. Allmennheten skal gis anledning til opplevelse i naturen gjennom naturvennlig og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging.
Landskapsvern
I nasjonalparken skal ingen varig påvirkning av naturmiljø eller kulturminner skal finne sted, med mindre slik påvirkning er en forutsetning for å ivareta verneformålet.
Området er vernet mot inngrep av enhver art, herunder oppføring og ombygging av varige eller midlertidige bygninger, anlegg og innretninger herunder anlegg for energiproduksjon, hensetting av campingvogner, bobiler og maskiner, gass- eller oljeledninger, sleping av redskap på sjøbunnen, akvakulturanlegg, mudring og dumping i sjø, uttak av skjellsand, kaianlegg, nye landfaste brygger og flytebrygger, bøyelegging av båter, opplag av båter, kunstige sandstrender, bygging av gjerder, vegbygging, bergverksdrift, uttak av stein og mineraler, graving, sprenging, boring, bryting av stein, mineraler og fossiler, fjerning av større steiner og blokker, mineraler eller fossiler, drenering, gjødsling, nydyrking, jordarbeiding, tilplanting, bakkeplanering, framføring av ledninger, bygging av bruer og klopper, oppsetting av skilt, opparbeiding og merking av stier, løyper og lignende.
Opplistingen er ikke uttømmende.
Bestemmelsene i første og annet ledd er ikke til hinder for:
a) Vedlikehold av bygninger, anlegg og innretninger som ikke fører til bruksendring. Vedlikehold skal skje i samsvar med lokal byggeskikk og tilpasses landskapet. Vedlikehold omfatter ikke ombygging eller utvidelse.
b) Vedlikehold av eksisterende veger og stier, gjerder og grinder i samsvar med retningslinjene i forvaltningsplanen.
c) Opplag og utsetting/opptak av småbåter på etablerte steder, samt skånsomt vedlikehold av utsettingssteder i samsvar med retningslinjene i forvaltningsplanen.
d) Mindre gravearbeider i forbindelse med vedlikehold av ledningsanlegg som går i kanten av eksisterende veger i samsvar med retningslinjene i forvaltningsplanen, samt nødvendig istandsetting ved akutt utfall.
e) Skånsomt uttak av vann fra naturlig strandbasseng på eiendommen 28/20, 24, 41 Havsjaa/Søndre Hue i samsvar med retningslinjene i forvaltningsplanen.
f) Oppsetting av midlertidige gjerder til beitedyr i landbruket i samsvar med retningslinjene i forvaltningsplanen.
g) Vedlikehold av eksisterende dreneringsanlegg i beitemarker og slåtteenger i sone A.
h) Uttak av stein til vedlikehold av steingjerder på landbrukseiendommer på Jomfruland og til gravsteiner i samsvar med retningslinjene i forvaltningsplanen.
i) Bruk av midlertidige installasjoner i sjø uten landfeste og uten tilførsel av for til levendelagring av villfanget fisk og skalldyr i områder der dette har foregått tidligere.
j) Drift og vedlikehold av Kystverkets anlegg.
k) Drift og vedlikehold av eksisterende energi- og kraftanlegg. Bruk av motorisert transport til lands krever særskilt tillatelse, jf. § 9 fjerde ledd b).
l) Nødvendig istandsetting av eksisterende energi- og kraftanlegg ved akutt utfall.
Ved bruk av motorisert transport til lands skal det i ettertid sendes melding til forvaltningsmyndigheten.
Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi tillatelse til:
a) Ombygging og mindre utvidelse av bygninger i samsvar med retningslinjene i forvaltningsplanen.
b) Gjenoppføring av bygninger, anlegg og innretninger som har gått tapt ved brann eller naturskade.
c) Riving av eksisterende bygninger, anlegg og innretninger, og oppføring av nye med samme størrelse og for samme bruk.
d) Bruksendring av eksisterende bygninger.
e) Oppføring av bygninger, anlegg og innretninger i sone A som er nødvendig for utøvelse av jordbruk i samsvar med retningslinjene i forvaltningsplanen.
f) Oppføring av konstruksjoner og installasjoner for å legge til rette for friluftsliv.
g) Oppføring av gjerder i regi av eier av landbrukseiendom eller dyreeier i forbindelse med landbruksdrift med beitedyr.
h) Graving i forbindelse med vedlikehold av ledningsanlegg som ikke omfattes av § 3 tredje ledd d) og nye ledningsanlegg i jord i kanten av veger og i sjø, samt til eksisterende fritidsboliger.
i) Oppsetting av skilt og merking av stier.
j) Oppgradering og etablering av stier.
k) Oppføring av nødvendige navigasjonsinstallasjoner og andre farledstiltak i regi av Kystverket.
l) Bygging av brygger etter fjerning av eksisterende brygger eller ved samling av eksisterende brygger i fellesbrygge, oppsetting av bruer, klopper og fortøyningsfester for båter.
m) Mudring i forbindelse med eksisterende brygger for å vedlikeholde seilingsdybden.
n) Etablering av nye landfester for låssetting av notfangst.
o) Akvakultur uten fast bygningsmasse, uten forurensningskonsekvenser, uten synlig anlegg over sjøoverflaten, som ikke er i strid med verneformålet
p) Tiltak for å opprettholde vannspeil i Tårntjenna på Jomfruland og dammene på Vestrestrand på Stråholmen.
q) Oppgradering samt fornying av kraftlinjer for heving av spenningsnivå og økning av linjetverrsnitt for virksomheter innenfor nasjonalparken.
r) Utsetting av saltsteiner.
Vern av kulturminner
Kulturminner skal beskyttes mot skade og ødeleggelse. Løse kulturminner skal ikke flyttes eller fjernes. Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi tillatelse til istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner.
Vern av plantelivet
Vegetasjonen på land og i sjø, herunder døde busker og trær, og ilanddrevet tang og tare er vernet mot all skade og ødeleggelse. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er forbudt.
Virke fra rydding, tynning og hogst kan ikke mellomlagres på steder med artsrike plantesamfunn.
Bestemmelsene i første ledd er ikke til hinder for:
a) Beiting på Jomfruland, i sone A på Stråholmen og på Store Fengesholmen i samsvar med retningslinjene i forvaltningsplanen.
b) Slått av arealer i sone A anvist i forvaltningsplanen.
c) Hogst av ved i regi av grunneier i nærmere angitte områder i samsvar med retningslinjene i forvaltningsplanen.
d) Plukking av bær, frukt, matsopp og vanlige planter til eget bruk, med unntak av plantearter som er angitt i forvaltningsplanen.
e) Skånsom skjøtsel og beplantning rundt fritidsboliger og mindre gårdsanlegg i samsvar med retningslinjene i forvaltningsplanen.
f) Plukking av død tang og tare på Jomfruland og Stråholmen til bruk som gjødsel i samsvar med retningslinjene i forvaltningsplanen.
Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi tillatelse til: a) Beiting i andre områder enn nevnt i andre ledd a) i samsvar med retningslinjene i forvaltningsplanen. b) Skjøtsel og beplantning rundt fritidsboliger og mindre gårdsanlegg som ikke omfattes av andre ledd e).
Ferdsel og friluftsliv i nasjonalparken
All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner på land og i sjø. Ferdsel på land og på sjø nærmere enn 50 meter fra land i sone B i tiden fra 15. april til 15. juli er ikke tillatt. Organisert ferdsel som kan skade naturmiljøet må ha tillatelse fra forvaltningsmyndigheten.
Nærmere retningslinjer gis i forvaltningsplanen. Større arrangementer krever tillatelse fra forvaltningsmyndigheten.
Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til større arrangementer når det ikke er i strid med verneformålet.
Sykling og organisert bruk av hest er bare tillatt på veier og stier.
Camping, teltslagning og oppsetning av kamuflasjeinnretninger for fotografering er forbudt i sone B, på Stråholmen og i andre områder i angitt i forvaltningsplan.
Det er forbud mot brenning av bål og bruk av grill direkte på underlaget.
Av hensyn til naturmiljøet og kulturminner kan forvaltningsmyndigheten legge om eller kreve fjernet merking av stier og løyper. Innenfor nærmere avgrensede deler av nasjonalparken kan Miljødirektoratet ved særskilt forskrift regulere eller forby ferdsel som kan skade naturmiljøet.
Kilder og referanser
Da vi startet arbeidet med artikkel hadde vi en god del bilder selv, men det viste seg raskt at vi hadde ikke tilstekkelig med bilder til å dekke alle stedene på Jomfruland og øyriket i nasjonalparken, så vi tok kontakt med personer som hadde lagt ut flotte bilder i sosiale medier. Vi fikk lov til å bruke bilder av alle vi spurte. Vi vil derfor rette en stor takk til alle som har bidratt med bilder for at vi vi visuelt kan presentere Jomfruland, Jomfruland nasjonalpark og Kragerø på en fin måte. Fotografens navn står ved hvert bildet vi har fått innsendt.
Kilder og referanser til tekst om Jomfruland, Jomfruland nasjonalpark og Kragerø
Jomfruland Nasjonalpark, Fylkesmannen i Vestfold og Telemark, Morten Johannessen nasjonalparkforvalter, Kragerø kommune, NIVA, Jomfruland Fuglestasjon, Birdingbed, Sykkelknut, Trond Bratsberg ved Haga Kystkafe, vertskapet ved Okidokk og Sjarm, ut.no, Tårnbrygga Cafe, DNT Telemark, Ruth Ellegård, leder i Jomfruland Vel, driver av Øitangen gård og Jomfrulandsguiden. Forvaltningsplanen 2018 Jomfruland, Wikipedia, Lokalhistoriewiki. GEOPARK NORVEGICA. GEO365.no