Bondhusområdet i Mauranger har vært en turistmagnet helt siden turiststrømmen til Vestlandet begynte på midten av 1800-tallet. Det storslåtte landskapet med “Isvegen” opp til Bondhusvatnet, brefallet til Bondhusbreen, og Keiserstien opp til Folgefonna er ennå blant de mest attraktive turmål i Norge.

Skal du gå en av Norges vakreste stier må du til til den dramatiske og vakre naturen i Kvinnherad, nærmere bestemt Bondhusdalen i Mauranger.

Spaserveien fra Sunndal til Bondhusbreen har en veldig spennende historie. Den 3 km lange gusveien er i god stand. Den snor seg opp langs elven, mellom ruvende fjell i vakkert kulturlandskap.

Her er det mange geologiske godbiter, dramatisk natur og en svært interessant kulturhistorie som både omfatter eksempler på bruk av stein til bygningsformål og bruksgjenstander, og den første turismen i Norge.

Tips!

Husk telt om du vil overnatte et sted i dette fantastiske landskapet. Ellers kan du alltids gå opp til de høyt plasserte turisthyttene Breidablikk, og Fonnabu (se film og info nedenfor).

Noe av den koseligeste boformen på tur vi kan tenke oss er å kose seg inne på en liten hytte, høyt, høyt til fjells, og vinden ute på snaufjellet må gjerne ta noen kraftig tak i hytteveggen for å skape den “riktige stemningen mange av oss nordmenn har i blodet”. Deler du den samme gode hyttefølelsen har du kommet helt rett om du går opp den flotte fotturen til enten Breidablikk (1321.1 moh) eller Fonnabu (1444.2 moh)

Turbeskrivelsen og kartene nedenfor viser stiene til både Bondhusvannet, Bondhusbreen og den vakre Bondhusdalen.

ANNONSE #EGENREKLAME

eller…

Amazing!
Amazing! Stunning! Dette er utrop vi vanligvis hører ved det vakre Bondhusvannet. I år blir det nok norske begeistrede utrop som vil gjalle gjennom Bondhusdalen.

Bondhusbreen og Bondhusvatnet har vært et yndet reisemål siden midten av 1800-talet, og det har ikke blitt mindre populært med årene.

Bildet av det fotovennlige brevannet dukkar opp stadig hyppigere på sosiale medier, og det er ikke uten grunn. Fargane i vannet, det unike landskapet og brearmen i bakgrunnen gjør at Bondhusdalen seiler fram som blant de aller vakreste dalførene i Norge.

Vi kan koste oss på flere bilder av samme motiv når vi snakker Bondhusvannet. Se og nyt:

Turbeskrivelse

Fottur på Isveien / Keiserstien

Stien starter på et lite stykke med kjerrevei i nydelige omgivelser inn Bondhusdalen. Enten du skal til Bondhusvannet og Bondhusbreen eller Breidablikk og Fonnabu, så er felles for alle turmålene at man går fra Sunndal inn i den vakre og frodige Bondhusdalen til der veien deler seg ca. 500 m nedenfor Bondhusvatnet.

De som skal opp på høyfjellet med å gå til Breidablikk eller Fonnabu går her over broen over Bondhuselven, og de som skal til Bondhusvatnet fortsetter på samme sti og følger stiens lengde til man ankommer Bondhusvatnet. 

Spaserveien fra Sunndal til Bondhusbreen har en veldig spennende historie. Den 3 km lange gusveien er i god stand (se bildet øverst, så ser du at kvaliteten er i den stand at man lett kunne trillet med rullestol her inn til Bondhusvannet - rene autostradaen).

Stien snor seg opp langs elven, mellom ruvende fjell i vakkert kulturlandskap. Turen opp frå parkeringsplassen i Sunndal er ikke krevende. Både barnevogner og rullestoler, dog med kraftig motor, kan få seg opp dalen til Bondhusvatnet (opp til Folgefonna er det ikke mulig med rullestol og barnevogn). I rolig gange tar turen om lag 2 timer t/r. Ønsker du å gå heile veien inn til breen, tar det én time ekstra.

De fleste som går stien nøyer seg med å gå den til Bondhusvannet, og har man ikke satt av mer enn noen timer til området, så er dette mer enn bra nok og verdt turen alene.

Litt historie om stien

Veien ble bygget i 1863 av sagbrukeier og skipsreder Joan Martin Dahl fra Kragerø. Formålet med veien var å få eksportert is fra brefallet i Bondhus og frakte den over Bondhusvatnet i store robåter.

Ut i dalen ble isen transportert med hest til bryggen for lasting om bord på større farøy. Hva isklump skulle veie 1 våg; 18 kg. Siden det ble betalt per våg, var det vanskelig å bære 2-3 våger om gangen. Isen ble så veid på nytt ved kaien, der det ofte viste seg at isen hadde smeltet underveis.

Prosjektet var ikke særlig vellykket. Under overfarten ble sagflis benyttet som isolasjon. Den tidkrevende transporten far breen og den lange reisen over havet, gjorde at smeltingen var for stor. Sjøreisen var heller ikke ufarlig med den glatte og styrlige lasten. Båter skal ha forlist etter at fønvinder satte fart i smeltingen og laget ubalanse i skuten. Is-eksporten ble avviklet etter noen få skipslaster, mens Isveien kom til nytte som turistvei.

Og hvis du lurer på hvorfor de gikk gjennom alt dette strevet for å frakte ut isen fra Bondhus, så var det for å kjøle ned drikke under lagring; datidens kjøleskap.Enten du skal til Bondhusvannet og Bondhusbreen eller Breidablikk og Fonnabu, så er felles for alle turmålene at man går fra Sunndal inn i den vakre og frodige Bondhusdalen til der veien deler seg ca. 500 m nedenfor Bondhusvatnet. De som skal opp i bratt stigning til Breidablikk eller Fonnabu går her over broen over Bondhuselven, og de som skal til Bondhusvatnet følger bare stiens lengde til man ankommer Bondhusvatnet.

Bondhusvatnet og Bondhusbreen

Fra denne flotte og idylliske plassen ved Bondhusvatnets nordligste bredd kam du gå videre inn til Folgefonnas brearm Bondhusbreen. Da følger du i så fall høyre side (vest for vannet) av vannet helt til en den i syd.

Et par elvestryk må passeres her, men det gjøres enkelt ved et par broer før du starter oppstigningen til Vetledalen og møter på tungen av Bondhusbreen, som er en brearm av Norges tredje største isbre, Folgefonna. Isbreen Folgefonna ligger som et topplokk på fjellplatået ovenfor her. Skal du ut på brevandring så sørg for å ha kyndig brefører med deg, eller gjør som de fleste og returner samme vei du du ankom.

Turisthyttene ved isbreen

Breidablikk og Fonnabu

Skal du til Breidablikk eller Fonnabu fortsetter du fra turistveien i Bondhusdalen og tar av ved veiskillet 600 meter nedenfor Bondhusvannet. Tydelig skilt viser veien og stien starter ved å gå over elven Bondhuselva på bro. Videre går man på meget god sti til man er oppe ved breen. Den gamle stien ble i 2007 gravet opp og utvidet til sin opprinnelige bredde, opp til Gardshamarstølene.

Veien stiger makelig opp «Hillerslia» i 18 svinger til Gardshammar, en idyllisk seter med vidt utsyn og sau og geiter på beite. Fra setra fortsetter man opp forbi Botnavatnet, på oppmurt sti frem til Øyramerkjevatnet. Herfra tar man sørøst bratt opptil hytten Breidablikk 1322 moh., og herfra grei tur langs kanten til Fonnabu.

Bare for å rydde opp i eventuell forvirring; stien fra Sunndal er altså både en del av Isveien og Keiserveien. Ved veiskillet nedenfor Bondhusvannet fortsetter Isveien inn til Bondhusvannet og stien fortsetter langs vannets vestside og opp til tungen av Bondhusbreen. Keiserstien fortsetter fra nevnte veiskillet og fortsetter opp til Breidablikk, Fonnabu og Norges tredje største isbre, Folgefonna.

Tysk turist ordnet vei

Ved slutten av 1800-tallet startet den livlige cruisetrafikken i norske fjorder, og som kjent siden den gang økt fra år til år. Kombinasjonen av bre og fjell fascinerte da som nå. Mange turister ville opp til og over breplatået. I begynnelsen gikk turistene til fots, men i 1888 ble hest og slede tatt i bruk over breen.

Sommeren 1889 kom tyskeren H. Westerrich på besøk, han var sterkt interessert i Norge. Folgefonna imponerte. Det gjorde derimot ikke stien opp til breen. Westerrich fikk lovet penger til utbedring. Resultatet ble Keiserstien, en fin ridevei via Gardshammerstølen til brekanten, ferdig i 1890. Stien ble nylig oppgradert i 2007.

OBS! Turbeskrivelsen her handler ikke om brevandring. Men på turen så er du helt inntil breen og kan bli fristet til å gå en tur på den. Å ferdes på selve breen krever kunnskap om ferdsel på bre. Det frarådes å krysse breen om en ikke har kunnskaper, eller går sammen med kyndige folk, husk det!